| Vidar Sandbeck (21.07.18 - 10.11.05)  Vidar Sandbeck ble født på Åsta i Åmot 21. juli 1918 og vokste opp på eiendommen Skoglund, også kalt Myra i hans selvbiografiske barnebøker. Han var yngst i en søskenflokk på fem og var mye syk i barndommen og de første ungdomsåra. De kunstneriske talentene viste seg tidlig, da han begynte å "klimpre" på fela i 9-årsalderen og skrev vers fra han var 12 år gammel. Som ung voksen ble han ettertraktet som felespiller, men kunne ikke leve av det, og fristet derfor en delvis omflakkende tilværelse der han prøvde seg på mange forskjellige leveveier. Han sier selv at han har vært innom 12 ulike yrker, der noen av dem er skogsarbeider, gardsarbeider, bygningssnekker, selger i konfeksjon, handelsbetjent, fiolinist, musikklærer og treskjærer. Under en periode med arbeid i Trøndelag, fikk Vidar studert fiolinspill hos Arne Stoltenberg i Trondheim. Andre fiolinlærere har vært Einar Schøyen, Hamar og Ernst Glaser og Bjarne Brustad i Oslo. Senere ga han flere konserter lokalt, og tok også fela med til Oslo der han ble medlem av Oslo Musikerforening. Han valgte likevel å bosette seg fast i heimbygda, og markerte Oslo-bruddet med å selge instrument og noter. Det var omkring på denne tida han tok opp sin nye hobby treskjæring, og det har gjennom årene kommet mange vakre arbeider fra hans hender. Flere av disse er i ettertid gitt til Åmot kommune, der de kan beskues i rådhus og kulturhus og slik har kommet publikum til gode. Denne skatten gjelder for øvrig ikke bare treskjærerarbeidene, men også hans bok- og plate-produksjon, utklippsbøker og priser, der mesteparten er plassert i en egen Sandbeck-krok i Åmot folkebibliotek. Bortsett fra spede forsøk i barne- og ungdomsår, startet den litterære karrieren med viseboka "I døragløtten" fra 1954. Etter fire visebøker kom så debutromanen "Rundtramper og flatfele" i 1962. Men det som oftest hentes fram og har høstet gode kritikker, er Sandbecks selvbiografiske romaner skrevet på heimbygdas dialekt. I nibindsserien for barn om Påsån fra husmannsplassen i Myra og i voksenserien om Påsån/Rudolf i sju bind, deler Vidar Sandbeck sitt liv med leserne. I Norges litteraturhistorie skriver Øystein Rottem om den siste serien: "Her viser forfatteren fin psykologisk innsikt både i voksen- og barnesinn og stor dyktighet når det gjelder å observere og formidle sosiale forskjeller. Med glimt i øyet og en særlig underfundig snert i alle formuleringene skildrer han "barndommens rike" uten å forfalle verken til søtladen nostalgi eller dystre elendighetsskildringer. Særlig vellykket er portrettet av den klassebevisste faren, skogsarbeideren som nekter å bøye hodet i motgang. Romanene er folkelig fortellerkunst med prosalyriske kvaliteter, og som folkelivsskildringer fra proletært småbrukermiljø hører serien til de betydeligste i norsk etterkrigslitteratur."  I 1981 spilte han inn LP platen Påsans viser i Talent studio i Oslo. Det ble en fin samling viser for barn, men som med så mye annet han skrev, med full adresse til hele familien. For mange er Vidar Sandbeck mest kjent som visekunstner gjennom plateopptak, opptredener i radio og fjernsyn og mangeårig turnévirksomhet landet rundt. I flere år var han fast gjest i Søndagsposten i NRK radio og i Barnetimen for de minste. Viseproduksjonen utgjør et sted mellom 3 og 400 titler, og hans tekster og melodier har vært flittig brukt av andre visesangere både nasjonalt og internasjonalt. På sine eldre dager har Sandbeck blitt satt pris på gjennom teater- og kabaret-forestillinger, som Gjøvik teaters "Bli med i menuetten" 1991, Kristiansund-operaens "Gull og grønne skoger" 1994 og Hedmark teaters "Når livet danser" 1996. Senest i år ved Liv Marit Farberg og Øystein Hakestads kabaret "Tankekors" som hadde premiere i juli 2002. En byste av Vidar Sandbeck, laget av billedhuggeren Skule Waksvik, ble avduket i Rena park 17. mai 1995. Denne ble i oktober 2005 flyttet opp til hovedinngangen ved Åmot Kulturhus, hvor det også er laget et dokumentarsenter i biblioteket. Vidar Sandbeck er videre æresmedlem av både Hedmark Forfatterlag og Østerdølenes lag i Oslo. Han har mottatt Statens kunstnerstipend i årene 1965 - 70. Gjennom sitt kunstneriske virke har Vidar Sandbeck vært en utmerket ambassadør for Åmot, og kommunen er stolt over å ha ham blant sine innbyggere. PRISER OG UTMERKELSER - Sølvplater 1960 for "Pengegaloppen" og "Gull og grønne skoger" - Fjellprisen 1967 - Tonos ærespris som tekstforfatter 1978 - Cappelens jubileumspris 1979 - Landslaget for språklig samlings litteraturpris 1980 - Åmot kommunes kulturpris 1984 - Spelemannsprisens Visepris for 1992 - Spelemannsprisens Hederspris for 1992 - Gammleng-prisen 1994 (Fond for utøvende kunstnere) - Hedmark fylkes kulturpris 1994 - Tekstforfatterfondets Ærespris 1995 - Kongens Fortjenstmedalje i gull 2003 - Alf Prøysens Ærespris i 2003 |
 |
 |