Trubadur og komponist som ofte er blitt omtalt som «den syngende uteligger» og «gatens dikter».
Carl Hjalmby dro hjemmefra som 15-åring, og i løpet av sitt voksne liv opplevde han livets skyggeside på nært hold. Han streifet rundt i Norges land, sov gjerne under åpen himmel, og fikk føle på kroppen hvordan samfunnet behandler uteliggere, lasaroner og andre mennesker som ikke passer inn. Han begynte snart å skrive ned sine opplevelser i verseform.
Carl Hjalmby var godt over de 40 da han ble tilbudt platekontrakt med Arve Sigvaldsen som var produsent på samtlige plater.
Frode Thingnæs var et naturlig valg som arrangør og orkesterleder. Øystein Sunde og Jon Christensen var blant musikerne som hjalp til i studio da Hjalmbys første LP ble innspilt i løpet av to dager i mars 1976.
De fleste sangene er basert på konkrete hendelser i Hjalmbys turbulente liv, men han viste seg også som humorist i tekster som «Dans i Apeland». Artisten ble snart hyllet som en talsmann for samfunnets tapere, og NRK laget TV-program om ham.
Hjalmby fulgte opp med flere plater fylt med betraktninger om livets opp- og nedturer. Sangene avslørte en mann med sosial brodd, lun humor, selvironi og evnen til å filosofere.
