Hør revydronningen synge
Lalla Carlsen gift med Carsten Carlsen. Hun var født i Svelvik, men før hun fylte 10 år, flyttet familien til Kristiania. Der studerte hun sang ved Musik-Konservatoriet 1909–13. Fra 1913 opptrådte hun i forskjellige sammenhenger som ung, klassisk sopran, ofte med et folkeviserepertoar. I 1914 ble hennes forlovede, Carsten Carlsen, engasjert som kapellmester hos Bokken Lasson på Chat Noir, samtidig som Lalla debuterte profesjonelt på scenen med Norsk Operette-Selskap i Arendal, som Treszka i operetten Høstmanøver av Emmerich Kálmán. I 1915 ble hun så engasjert ved Chat Noir, der hun skulle forbli til 1947, avbrutt av engasjementer på Casino 1927–28 og Carl Johan Teatret 1940–43.
Fra 1917 het hun Lalla Carlsen. med et meget naivt repertoar med tekster av Vilhelm Dybwad, som «Gro, lille stensopp, gro» og «Sisiken på Nellys hatt» (1916, plateinnspillinger ca. 1930), og i 1915 var hun til og med ekko for Chat Noirs andre velklingende unge dame, Kirsten Flagstad, i «Aagots Fjeldsang» i syngespillet Fjeldeventyret.
da hun overtok den ramsalte «Å blei d´a dei (din blei)?»[/i] (tekst Per Kvist, plateinnspilling 1928) fra Botten Soot, den omfangsrike
primadonnaen som normalt fikk alle slike numre.
mange revyslagere i førkrigstiden, "Nå er'e vårs om har makta»
og sketsjer på Odeon, både en del av sine tidlige numre og dem hun hadde suksess med i innspillingsårene. Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik (1927).
I 1932 hadde hun hovedrollen i Lalla vinner, en norsk versjon av Her lanserte hun «Til Holmenkollen".
ved opptredener, på plate og i radioen. Allerede fra 1914 var han kapellmester ved Chat Noir, der han forble nesten uavbrutt til 1938. Han var senere kapellmester ved Nationaltheatret 1938–41, og 1941–45 ved Carl Johan Teatret,
deretter frilans. «Han Jon» (1941).
I etterkrigstiden var Lalla Carlsen særlig aktiv på Edderkoppen. I Book-Jensen-tiden på Chat Noir i 1954–58 sang hun bl.a.Arne Svendsens «E’ hel ei, e’ halv ei» (1955).
til To på topp (1965) spilte hun i 20 filmer. Som regel dukket hun opp i ørsmå karakterroller, som hybelvertinner, vaskekjerringer, sentralborddamer og andre folkelige, men hjertevarme hurper, alltid en ekte fargeklatt, altfor ofte i begredelige omgivelser. Imidlertid sto hun for noen av norsk films beste øyeblikk i de få store rollene hun fikk, som den bestemte grandtanten i Brudebuketten (1953), som kjeftesmella fru Svenkerud i Støv på hjernen (1959) og som enda en folkelig sannsigerske, jordmor Klara Tallerud i Arne Skouens Bussen (1961).
Maren, som frakter jødiske barn til Sverige i I slik en natt (1958). Her sang hun Griegs tonesetting av «Fola, fola Blakken» a cappella til jødebarna under et bombeangrep, en av de mest rørende scener i norsk filmhistorie.
og mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale. Det var den gang en nesten uoppnåelig ære for en revyskuespiller å bli tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull (1949), og å få statens kunstnerlønn (1958). Hun har fått oppkalt gater etter seg både i Svelvik og i Oslo (Lallakroken, der hun bodde), og begge byer har minnesmerker av henne. Det er utgitt to biografier, Hele Norges Lalla (1945) av Solvejg Eriksen og Lalla og hennes verden (1989) av sønnen Arne-Carsten Carlsen. Vibeke Sæther, kjent fra Barne-TV, er
Lalla Carlsens barnebarn.
Kilde: ”Norsk pop- og rockleksikon – populærmusikk i hundre år” utgitt av Vega Forlag (2005). |
 TWEB 015  TWEB 017 |
Sin aller største filmprestasjon gjorde hun som hushjelpen